Det blir verre
Gardar Eide Einarsson ser samtidskunstens politiske ambisjoner i kortene.
Gardar Eide Einarsson ser samtidskunstens politiske ambisjoner i kortene.
Marianne Heier skaper moderne overgangsfortellinger ved å puste liv i forbilder fra antikken.
Marguerite Duras möter Ingmar Bergman på en enslig ö i Stockholms skärgård.
Må mennesket gi opp sin frihet i bytte mot sikkerhet? spør kurator Jacob Lillemose i sin debutroman.
I sex decennier har Sinikka Kurkinen skapat stora verk utan att bry sig om omgivningens krav.
Kiyoshi Yamamoto leser materialet som et partitur heller enn å tvinge på det en form.
Alex Da Cortes vrangbilleder af amerikansk kultur er syntetiske, så det hviner i tænderne, men heldigvis også med en blød melankolsk bund.
Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas puster liv i den bohemske lengselen etter en tilværelse bortenfor fornuften.
Marco Bruzzones havmalerier reflekterer over vårt naturforhold med en blanding av ironi og sorg.
På Marabouparken kryper naturen nära inpå.
I Jakob Kudsk Steensens digitale sump behøver du ingen waders. Trods imponerende teknologi føles naturen på de store skærme velfriseret som en parcelhusplæne.
Udstillingen Mama Mia indfanger dansens intimitet, men savner popmusikkens præcision.
Få norske kunstnere har kurtisert sin egen samtid med like stor iver som tv-aktuelle Odd Nerdrum.
Kunstnerne i Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling er uvanlig opptatt av å sette samfunnsproblemer under debatt.
Senværker og kunstinstitutionens rolle i en krisetid optog læserne i 2024.
Museene får huden full. Her er de ti sakene fra fjoråret som leserne satte størst pris på.