Den tavse observatør
Francis Alÿs’ Children’s Games er befolket af en international skare af anonyme hovedpersoner. Men fra hvilket perspektiv kan kunstner og publikum mødes på tværs af tid, rum og kulturer?
Francis Alÿs’ Children’s Games er befolket af en international skare af anonyme hovedpersoner. Men fra hvilket perspektiv kan kunstner og publikum mødes på tværs af tid, rum og kulturer?
På Moderna Museet får Nan Goldins vackra, febriga och trösterika bildvärld en värdig inramning.
Kærkommen udgivelse om feministisk produktionsæstetik vender blikket mod kunstens bagland og spørger os, hvordan vi ønsker at leve og arbejde.
Lee Lozanos ætsende kulturkritik billedliggør de voldelige perversioner, som amerikansk kultur er grundlagt på.
Utstilling på Kraft vender oppmerksomheten mot sansningen og hvordan vi erfarer verden ulikt.
Ny utställning visar att Ulf Linde hela tiden hade rätt om postmodernismen.
I Apichaya Wanthiangs solo på Munchmuseet ledsages intimiteten av en lengsel etter nærhet.
Maria Wæhrens både behersker maleriet og sætter det fri. Det ville klæde hendes galleri at gøre det samme.
Med etterfestens traumer i kroppen strener Marthe Ramm Fortun gjennom byen uten hensyn til normer eller egen sikkerhet.
Vissa av Mary Ellen Marks bilder är rätt problematiska.
Rachel Harrisons skulpturer er slaver av begjæret sitt. Som deg.
Nitjas gamingutstilling nøyer seg med fattige imitasjoner av mediet den vil undersøke.
Få norske kunstnere har kurtisert sin egen samtid med like stor iver som tv-aktuelle Odd Nerdrum.
Kunstnerne i Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling er uvanlig opptatt av å sette samfunnsproblemer under debatt.
Senværker og kunstinstitutionens rolle i en krisetid optog læserne i 2024.
Museene får huden full. Her er de ti sakene fra fjoråret som leserne satte størst pris på.