Sammenlignet med feminismens og homokunstens nylesninger av modernismen på sytti- og åttitallet, framstår Enghs kritikk som småborgerlige ubetydelig- heter. Hvor betydningsfull er egentlig overskridelsen av samfunnets normer, når den dypest sett viderefører dens grunnleggende trekk?
Forsøket på å etablere et kunstakademi i Ramallah kan vise seg å utvikle seg til noe så sjeldent som en norsk intervensjon i midtøsten som faktisk fører noe godt med seg.
Gjennom glorifiseringen av klagingen å den vanligste ting i verden å skaper Tellervo og Oliver en plattform som vi alle har tilgang til. De klarer å få oss til å le med sitt arbeide, samtidig som vi ler av oss selv.
På torsdag åpnet Galleri Riis årets første utstilling med nye og gamle verker av islendingen Kristjan Gudmundsson. Samtidig åpnet Galleri Standard året med en separatutstillingen med Marius Engh.
Galleri Fimbul er et av de få nyere galleriene i Oslo som har valgt å plassere seg i Kvadraturen. Første utstilling i år er en soloutstilling med Kristian Øverland Dahl.
Vestlandske Kunstmisjons tre dagers Epilog på BiT Teatergarasjen i Bergen gjorde det klart at misjonærene turnerer kunstfeltet etter alle kunstens regler.
Den kunstneriske tematiseringen av motsetningene mellom «natur» og «kultur» i samtidskunsten kan lett oppleves som litt uaktuell. Til tross for mange fine innspill preges også Raddum, Sundland og Schrøders verker av et rammeverk som virker sensurerende og kuer potensialet i uttrykket.
Motherboards produksjon Ikon er tverrestetisk live art der forestillingen er helt avhengig av samspillet mellom aktørene og deres teft for verkets rytme og timing.
Marina Abramovics Seven Easy Pieces, der hun gjenskaper klassiske performancer fra 60- og 70-tallet har skapt debatt omkring musealiseringen av performancekunsten.
På lørdag åpnet Galuzin Gallery i Oslo sin andre utstilling uten at galleriet offisielt er åpnet.
Som ved et trylleslag forsto jeg at utstillingen først og fremst handlet om denne festen av en kveld, en kveld da alle var tilstede og alt kunne skje, som en reise pakket inn i en drøm.
Marianne Heier bruker sin kunstneriske virksomhet til å gi bort gaver. Men gavene blir ikke udelt positivt mottatt. Hennes siste gave er et nytt pauserom for museumsvertene ved Nasjonalgalleriet, som er en del av Nasjonalmuseet.
Få norske kunstnere har kurtisert sin egen samtid med like stor iver som tv-aktuelle Odd Nerdrum.
Kunstnerne i Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling er uvanlig opptatt av å sette samfunnsproblemer under debatt.
Senværker og kunstinstitutionens rolle i en krisetid optog læserne i 2024.
Museene får huden full. Her er de ti sakene fra fjoråret som leserne satte størst pris på.
Kunstkritikk støttes av
