Sympatisk, men litt kjedelig
Berlinbiennalen 5 er ihvertfall på papiret hva man kalle en mykt kuratert utstilling.
Kritikk
Kunstfilosofisk grøt
Det er noe fundamentalt uoriginalt ved Paul Grøtvedts kunstgrubling: han representerer en slags forvridd versjon av et dypt folkelig, bakstreversk kunstsyn.
Klassisk amerikansk
Whitneybiennalen 2008 er utsøkt komponert, men amerikansk kunstpresse beskriver den som ukarismatisk, lunken og irrelevant.
Tomme begreper på rekke og rad
Utstillingen viser 2000 lysbilder av dagligdagse motiver, sammen med 100 begreper i bestemt form entall.
Terror og animert kjærlighet
De to kunstnerne forholder seg på hver sin måte til fjernsynsmediets virkelighets-produksjon.
Sankt Jarman
Filmskaperen Isaac Julien har kuratert en personlig og følelsesladet utstilling om frontfiguren for «the New Queer Cinema», Derek Jarman. Men han unngår ikke at nostalgien tar overhånd.
Tekstil kavalkade
Den retrospektive utstillingen med Løvaas & Wagle er årets eneste realiserte utstilling med nålevende aktører på Nasjonalmuseet.
Zombie
Resirkulering av destruert materiale er en fellesnevner for flere av arbeidene i de to utstillingene.
I fucked the artist, but I didn’t fuck the gallerist
Monsterkunstnere, svaksynte kritikere og kunstkarikaturer.
Kontroll og kollaps
Sandra Norrbins myke skred av tekstilmatter gir inntrykk av en hårfin balanse mellom kontroll og kollaps.
Motvillige symboler
Hey Girl! er en moderne skapelsesmyte som peker mot kvinners undertrykkelse i samfunnet. De to kvinnelige utøverne er motvillige symboler og arketyper på selve betegnelsen «jente».
Fenomenal geometri
Modernisering, modernisme og militærkupp i det brasilianske folkhemmet
