Kunsten er alene
Når kunsten beskriver virkeligheten tilføres verden hverken rettferdighet eller forsoning.
Kritikk
Text som symtom
Marabouparkens utställning ABCDEFGHI vill ställa frågor om våra relationer till och i språket, men saknar kritisk hållning och riktning.
Hvit kube, blanke ark
Årets masterutstilling i kunst fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen problematiserer materialitet og språk med en stringens som er uvanlig for avgangsutstillinger.
Åpning mot det lukkede
Med sin siste utvidelse har Standard fått tilbake vindusfasaden, slik at vi igjen kan se inn på en kunst som stiller seg mer eller mindre likegyldig til om den betraktes.
Maniske mønstre
Kaia Hugins performative videoer viser kroppens utsatthet under fiendtlige omstendigheter.
Skeppsbruten humanism
I Elin Øyer Visters Soundscape Røst på Konsthall C är den ekologiska nostalgin nära, men mellan öronen är världen fortfarande damm.
Mellom opprør og bevaring
På Tenthaus Oslo peker Nina Torp på nødvendigheten av å lokalisere egne ruter i den etablerte kunsthistorien.
1857 sier det med blomster
I Tussie-mussie på 1857 blir blomster et aparte, men produktivt utgangspunkt for kunstens verdi som et særegent språk, både integrert i og adskilt fra hverdagens etablerte sosiale mønstre.
– I bought Europe
Den fjärde Former West-kongressen i Berlin diskuterar politiska prospekt genom en kritisk upprepning av konstvärldens cynism.
Kuratoren som blogger
Første trediedel af Generali Foundations bredt anlagte 25 års jubilæum viser potentialet, men også problemerne, forbundet med kurateringen af konceptkunstens historie.
Frihetens psykoser
På Index i Stockholm visas en separatutställning med Sture Johannesson, som utforskar det emancipatoriska projektets motsägelser.
Historiens plastisitet
Hovedpersonen Marie-Louise Ekman passer ikke helt inn i utstillingen Gjør som du vil! som for tiden huserer på Henie Onstad Kunstsenter.
