Nytt kunstnerdrevet visningssted i Stavanger
– Bakgrunnen er mangelen på produksjonsplass og kunstnerdrevne visningsrom i Stavanger, sier kurator Daniela Arriado, som er blant initiativtakerne til Prosjektrom Normanns.
Mariann Enge
Byarkivet
Elsebeth Jørgensens arkivprosjekt på Hordaland Kunstsenter fungerer etter hensikten – som et korrektiv til arkivets sementering av vår virkelighetsforståelse.
Duell i patos
– Vi gikk for max patos, forteller kurator Mercedes Mühleisen om orgel- og maleriutstillingen Das Komabrutale Duell som åpnet på visningstedet Tidens Krav i helgen.
Demokratiets nye motkrefter
Utstillingen Details i Bergen Kunsthall fungerer først og fremst som en bekreftelse på at vi mangler et språk for å forstå de nye formene for motstand mot demokratiet i Europa.
Den transparenta utställningen
Problemet med Seeing is believing på Kunstwerke i Berlin kan sägas vara en övertro på utställningsformens förmåga att inhysa bildkritiska verk.
Det singulæres essayisme
Michel Auders videoessays, som nå vises på NoPlace i Oslo, balanserer hårfint mellom det betydelige og det ubetydelige.
Historieskrivingens mekanismer
– Jeg er opptatt av historieskrivningen i Eritrea og hvordan denne er tilpasset norske idealer. Det sier Marte Johnslien som lanserer bok på Universitetet i Oslo på lørdag.
Kunsten som historiens gissel
I utstillingen September 11 på MoMA PS1 i New York er historiske kunstverk fanget i et spill hvor de reduseres til substitutter for de dramatiske hendelsene som fant sted for ti år siden.
Ny direktør på Witte de With
Etter en særegen ansettelsesprosess er Defne Ayas ansatt som ny leder for Witte de With. Hun bringer asiatiske forbindelser og performanceinteresser til Rotterdam.
Få nordiske kunstnere i Istanbul
I dag åpner den 12. Istanbul-biennalen med 45 separatutstillinger og fem gruppeutstillinger. Kun én nordisk kunstner har fått separatutstilling; Meriç Algün Ringborg.
Ute Meta Bauer til London
Ute Meta Bauer flytter fra Boston til London og blir dekan på Royal College of Art.
Værdikampen ti år efter
Den omklamrende og pacificerende velfærdsstat er forvandlet til en straffende og umyndiggørende velfærdsstat. Dog uden antydninger af den frisættelse af individet som liberalisterne prædikede om.
