Den 33. São Paulo-biennalen holder samarbeidets og samfunnsnyttens faner høyt, mens den på bakkenivå panisk forsøker å beskytte kunsten fra ytre innflytelse.
Etter å ha skutt varselskudd mot demonstrantene, snudde plutselig militærpolitiet i Rio de Janeiro og slapp sørgende folkemasser inn i ruinene av Nasjonalmuseet.
I Titania Seidls referanserike utstilling på Destiny’s atelier er kroppen et sjelløst omslag. Maleriet, derimot, det lever.
– Det er forstyrrende lesning, sier kunstnerne Ane Graff og Petrine Vinje. De er med i en gruppe som akkurat nå tar imot #metoo-historier fra de visuelle kunstskolene i Norge.
Plakatutstillingen Between the Lines på Kunstakademiet i Oslo tar opp kampen mot maktmisbruk i kunstlivet. Samtidig oppfordrer en facebook-gruppe folk i det norske kunstfeltet til å dele sine metoo-historier.
Seminaret Humans of the Institution i Amsterdam ga frilanskuratorer fra hele verden en sjelden anledning til å tenke sammen.
Jesper Alvær hegner aktivt om ikke-produktivitet, uavklarte konflikter og mangelen på konklusjon som viktige kunstneriske verdier.
I Bergen Kunsthall kan man oppleve en kompakt, men dyptloddende presentasjon av punkrelatert vokal-performance. Det er en sjanger med både emosjonell og politisk kraft.
Kunstordningen i Oslo kommune har vedtatt å arrangere en biennale for kunst i offentlige rom i 2019. Grunnlaget for beslutningen er unntatt offentlighet.
Luis Felipe Ortega og Daniela Libertad fyller rommene på Akershus Kunstsenter med eteriske refleksjoner over menneskekroppens forsøk på å orientere seg i verden.
Nasjonalmuseet ved kurator Ingvild Krogvig tildeles Kunstkritikerprisen 2016 for utstillingen Stille revolt: Norsk prosess- og konseptkunst på 70- og 80-tallet.
I teaterstykket Fra smør til margarin på 1857 og Whitelight Theater F er ikke problemet først og fremst at kroppene våre kontrolleres, men at kontrollen er systemisk og uten intimitet.
Kunstkritikk støttes av
